Spiller denne uken i Aviemore, det er en liten by midt i lyngfjellene i Skottland. Stedet har følelsen til å være på Hovden i mini versjon. Ski, fiske, fjellturer, fugletitting og golf er det som er fritids aktivitetene her på denne avkjørslene av et sted.

Banen er laget inn i lyngen og lyngen ser ut som de har brukt kunstgjødsel på for vanligvis så går lyngen til anklene, i roughen på denne banen så lusker den som nesten opp i knehøyde. Banen er en litt grov fjellbane, veldig stilig med tanke på utsikten mot snøkledde fjell og en lakse elv som renner ved siden av banen.

Fremover så blir det 3 Challenge tourer nesten på rad. Neste uke er det CT i Skottland, så en uke av for å så spille i Tyskland og Sveits. Blir bra å komme ut på CT, kjekkere å spille der.

Spilte Alps tour i Madrid tidligere i uken. Noe å spesielt har jeg ikke vært med på lenge. Startet med birdie og syntes golf var lett, etter åtte hull så syntes jeg at jeg ikke hadde fått full uttelling og var -3. Så kom bogie trollet hoppende opp og beit meg i stompen. Resten av den runden og morgendagen var det rett og slett ikke så mye som stemte. Så jeg spilte 73-75 og misset cutten. Det føltes som et slag under belte stedet, men vet du hva, jeg har hørt av andre golfere at man kan ha en runde eller to som ting ikke stemmer helt;)

69 -2, det var en runde som kan sammenlignes med en russisk roman. Ikke så mye skjedde, ganske jevn, og avsluttingen var nærmest bestemt på forhånd. Birdie på 17;)

4. runden var mer spennende, begynte med at en birdie sneik seg unna på 1en, birdie på 2en og 3en. Bogie på 5en, det var et par 4 hull i liten motvind som jeg hadde 195m igjen etter utslaget. Hvordan jeg klarte å slå et 3jern 15m forlangt og havne slik at jeg hadde en palme mellom meg og pinnen på chippen bør de lærdes strides om ennå. Uansett så ble det birdie tørke selv med mange muligheter frem til hull 17. Det gjorde godt med to birdier på slutten, følte jeg hadde fortjent de med tanke på de mulighetene jeg hadde hatt på foregående hull. Det ble en t29ende plass, mye bra spill. litt fin pussing som skal til for at alt skal falle på plass.

Å komme seg til La Gomera, naboøya til Teneriff, er et slit. Tok 06.00 flyet fra Brussel, taxi til havnen, vente på havnen 4t, 40min ferje tur, kappløp ut av ferja for å få en taxi. Så forsetter morsomhetene, taxi sjåføren tok en bønn og det symbolske katolske korset på brystet før han startet på en slalom løype av en vei ned til hotellet. Når man først kommer frem så er livet enkelt, alltid sol, litt vind, basseng på hotellet, hotellet 400m fra banen, buffet frokost-lunch-middag. Noe veldig positivt med banen er at vi blir kjørt i bil til toppen av fjellet så spiller vi slalom nedover til hull 18. Genialt laget bane med tanke på terrenget.

72, første runden var det frisk bris som gjorde banen litt mer spennende en hva den hadde vært tidligere, spillet humpet avgårde uten at jeg fikk noe særlig sving over runden. Det hjalp med to birdier på de tre siste.

69 -2, trodde det ikke skulle blåse noe særlig når jeg skulle slå ut kl.08.00, men det var allerede en bra bris på gang. Spillet kom igang bra etterhvert og noen birdier sneik seg unna.