Da er det kvelden før avreise, og jeg er klar til å “tråkke where no Jepson has tråkka before” imorgen, da jeg hiver meg på flyet sammen med unge lovende. Vi tar turen ned til Schiphol og håper på gratis brus i VIP-loungen, mens vi venter på KL 809 som skal bringe oss videre til Kuala Lumpur. For de av dere som ikke kjenner meg personlig, så kan jeg beskrives med ett ord. Lang. Gleder meg derfor til flyturen på underkant av 12 timer, og krysser fingrene i håp om at blodproppene holder seg vekke denne gangen og.

Åja… Jeg har ikke spurt om lov til å skrive på siden din Tage, men siden du ikke kan slette innleggene mine uansett så bryr jeg meg egentlig ikke så mye

Ser fram til fine uker i solen, og håper (ja faktisk) på å få lov å bære baggen til Tage i noe mer viktige sammenhenger enn bort til rangen for å dryle noen driver. Takker også Tage for at jeg får ta med min egen driver slik jeg kan dryle litt selv på mine “fridager”.

Må til slutt i denne første posten få lov til å takke hele Olsen familien for utlån av den helt sinnsyke (ja den er heilt sinnsyk for å si det på godt idol språk) leiligheten i KL. Legger ved en smakebit for de mest nysgjerrige.

Det var en grei samling, fikk tatt fysiske tester å skjekket hvordan dagens situasjon ligger an. Kan vel si at det er noelunde greit, men plass for forberding. I tillegg til tester og en fysisk økt så var det to foredrag om Medveten golf. Hvis man hadde kommet gående inn på rett tidspunkt så hadde nok ikke mange forstått noe. Det var en kar som hadde sin bakgrunn i kamp kunst og vært mye på tempel. Hadde man kommet gående inn mens han hadde stått på scenen og fektet med et samurai sverd så hadde man lurt på hva skjedde her. Det var intressant å høre hva de hadde å si om hvordan livet deres var og hvordan de så på golf. Det var litt buddist lære involvert. Det var lang dag på den 25, da var det start 9 og slutt rett over 21, neste dag var kortere fordi det var hjemreise kl.15.

Så vi hadde stresset med å tatt bilder og få orden på hvordan på ting og tang. Måtte ta møtet kort med Mathias som er styrke trener for oss for å nå flyet, stresset med å komme til flyplassen. Stiller meg i køen for sikkerhetskontrollen, så stenger slusene. Jeg ringte og fikk booket om flybilletten. Så kommer politiet, køen blir lengre og lengre, så får vi beskjed om å forlate området, så tiden går. Etter ting begynte å roe seg litt ble vi stående som sild i tønne i andre etasjen for å få beskjed. Så kommer årets stjerne kommentar over høytaleren. “Avgangshallen er evakuvert, forsinkelser kan påregenes” Dette kom minst 30min etter vi hadde evakuvert, og slik forsatte det. Det ble mye venting og omsider så åpnet de og fikk oss inn i avgangs hallen. Det ordnet seg fint for meg, jeg kom igjennom sikkerhets kontrollen og rett inn på flyet til Stavanger.

Etter å ha blitt kompis med taxisjåføren igjen så var livet mye enklere. Fikk spilt og trent bra de to siste dagene i Sør-Afrika før eg tok turen hjem. Det herlige med å fly midt i uken på disse lengre flyturene er at det er mindre folk på flyet. Mellom Johannesburg og London hadde jeg hadde sete med siden av en Engelsk man, han jobbet med å lage kart for vodaphone. Det involverte å ta bilder fra et spesial fly med et superkamara som kostet over 1mill£, og jobben hans var å sette sammen disse bildene dette superkamaret tok til et kart over en by og skrive inn notater om potensielle forstyrrelser, slik som høye hus og liknende ting. Spurte om han hadde noen røver historier. Jo, han hadde jo sett litt avhvert på disse bildene, en gang var det et hus som brant, røyk overalt, men det var ikke en eneste brannbil i området. Han fortalte at de pleide å ta bilder når det var klar vær så han pleide å se folk som vasket bilenen eller var å solte seg. Han hadde vært på jobb i Nigeria i fjor og fortalte at Sør-Afrika var meget sivilisert i forhold. Han og samarbeids partneren hadde ikke klart å komme tidsnok til lokalflyet som skulle ta dem til et større sted for at de skulle ta en connection til England. De snakket meg personalet på bakken, så sa han at en av personalet hadde løpt ut på flystipå og flagget et privat fly til siden og spurt om de kunne hjelpe disse to med å nå connectionen sin. Flyplassen de var på var det ikke så mye sikkerhet, en kunne bare gå inn på flystripå. Dette privat flyet fløy noen sjefer fra et olje firma og de hadde fått sitte på. Ikke ofte man får haike med et privat fly. Jeg fant meg en rad for meg selv og fikk sovet litt på veien hjem til Norge.

I Stavanger så gikk jeg på Oilers kampen mot Sparta, det er en suksee hvergang. Da jeg kom ut var det kommet snø, det setter litt begrensninger for golfen. Det neste på programmet er samling 25 og 26 på Toppidrettsenteret med fysiske tester. Regner med det kommer til å bli O2 test, spenst test, knebøy test, chin-ups, mage test og litt annet knask.

Jeg hadde bestilt Andrew, taxi sjåføren som jeg har hatt de siste dagene, til å møte meg 9.00 for å kjøre meg til banen. Men han var der ikke til avtalt tid, guest service mannen kom og sa at han skulle ringe Andrew, ingen svar. Da var det en annen taxi som dukket opp, jeg sa jeg ville vente på min taxi, taxi sjåføren ble sinna og sjelte ut guest service mannen. Jeg satt meg i den nye taxien, vi kjørte 300m til minibanken, da ringte Andrew og lurte på hvor jeg var. Vi kjørte tilbake, så begynte morroa, de to taxi sjåførene sjelte ut hverandre og holt på som bare det. Taxi sjåføren som hadde kjørt meg til minibanken ville ha tur+retur betaling for turen, og ville ikke åpne bagasje rommet til baggen min før det var betalt. Guest service mannen kom imellom dem og fikk roet dem ned, men for et leven de klarte å lage. Jeg satt på med den nye taxisjåføren til banen.

Ellers så var dagen perfekt, i dag kom Lars-Erik til banen for å gå caddy for meg. Det var kjekt å se en Stavanger man på disse bredde grader. Det var utrolig kjekt å ha noen å jabbe litt med under runden. Det blir ofte litt treigt å gå alene å spille. Det merktes at han var biolog og fugle intressert for hver gang en fugl flakset med vingene var det frem med ørneblikket for å identifisere fugle arten. Det er litt morsomt med hvordan golf er, i dag hadde vi det kjekt mellom slagene og fikk snakket om litt av hvert, da gled litt fokuset vekk fra sving og ble mere om å slå til der øynene så, og da fløt spillet på ganske bra. Det var en skikkelig kjekk dag å ha med en fugle titter som caddy, fikk til og med lært navnet på den fugele arte som jeg har stått å sikta på når jeg var på rangen under konkurranse på Royal Johannesburg.

I dag var det Johannesburg Country Club som sto for tur. Mandager her nede er vedlike holds dager så det er ikke alle banene som er åpne, men det var glimrende å komme ut å få spilt å trent i dag. Det var også litt dårlig vær fra morgenen så det var enda mindre folk en vanlig. Utmerket. Jeg kom ut og kom i gang og så var det damene som skulle spille bridge i klubbhuset etter på som var foran meg. Da gikk det ikke så fort. Bak meg kom det to afrikanere og jeg så at de kunne spille golf så jeg spurte om vi skulle spile sammen for at jeg ikke skulle bli klemt mellom dem i køen. Han ene spilte på Sunshine touren, og han trodde han var en virkelig viktigper når jeg spurte om vi skulle spille sammen. Men etter at jeg tok han med 30m på driven så var han litt mere medgjørlig. Han andre var en som hadde spilt Sun Shine touren tidligere og var instruktør nå. Han var litt rusten og følte seg kanskje ikke i sitt ess, så ved en hver anledning kom han bort til meg og sa “jeg er dehydrert”, eller “Jeg har blitt gammel” “Du skulle sett meg tidligere” “Hatt det travelt på jobben”, han var veldig fokusert på å understreke at han pleide å spille bedre. Jeg har ikke i noe i mot at folk slår litt sidelengs og er litt rustne, det er litt av sjarmen med golf. Det som irriterer meg er hvis folk ikke tar å setter pinnene på plass etter seg på greenen, jeg hullet ut sist flere ganger og de bare gikk fra greenen og jeg måtte sette dem på plass. Jeg hadde så lyst å spør de om ” vet dere hvor mye en flagpinne veier” og hvis de hadde svart “vet ikke”, som skjer i de fleste tilfeller, så hadde jeg sagt “du kan jo prøve å løfte dem å sette de på plass”. Det var bare en bagatell, men det er sikkert akkurat som han på kontoret som ikke setter på ny kaffe etter at den gamle var blitt drukket opp.

I morgen tar jeg turen til Glendower som er ranket #7 i Sør-Afrika, og skal møte en bekjente fra Stavanger. Han blir caddy for morgendagen så nå blir det ut å finne stein for å fulle opp bagen. Det er alltid litt lettere å spille når en har med seg en, hjelper bra på motivasjonen. Det gleder jeg meg til.