Jeg hadde sett frem til en tur i kajakken i lengre tid nå, og i dag var det på tide å teste båten. Følte at skulderen og formen var bra nok for å kjøre en skikkelig gjennomgang på vannet. De andre morningene hadde det vært helt stille på vannet, men i dag var det kaste vinner fra øst. Den berømte Russervinden. Det gjorde turen på vannet litt mere spennende, når en ser vindkastene danser på overflaten og de kommer rett mot en så er man ikke alltid like høy i hatten. Kajakken jeg har er en tur racer så den er litt nervøs på vannet, men går som et olja lyn. Det var herligt å komme utpå å få nyte livet. Vannet var kaldt så det beit litt i fingrene, men det gjør ingenting når en har det skoy. 

Ellers så var fysioen på siste besøk i dag og hadde god gjennomgang. Så her er alt i rute. Venter på å få klarsignal på fredag om det blir turnering i Singapore eller ikke, sist jeg sjekket var jeg #15 på reserve listen. De oppdaterer hver kveld før de går fra kontoret så det er nok litt forandringer etter klokken 18 i dag også.

Skulderen er bedre og bedre. Fysioen kom med et skikkelig gullkorn i dag, jeg hadde vært på benken og fått kjenne det skikkelig når jern grepet hans hadde jobbet med stiv musklatur. Benken er ikke så stor så det er vanskelig å gjemme seg for han. Så fant han en muskel som det var litt behov for bli løst opp i, han hadde allerede tatt for seg noen punkter på den og de  var skikkelig ømme. Så kom han til et sted som bare var usportslig vondt og han begynte å trykke, så kommer kommentaren “ser ut som vi har funnet en gullåre her”. Jeg lå helt på andre siden av benken og vrei meg som en meitemark, jeg klarte ikke å få ut noen ord til å begynne med så kom det klynkende fra meg “ja det kan jeg skrive under på”.

Ellers så har jeg fått kommet tilbake i trening etter influensen og skulderen, så livet er kommet bra i gang. Akkurat nå er det litt begrenset for hva man får gjøre ute, så man får gjøre det beste man kan innendørs. Når en trener innedørs så får man bare gjøre det beste ut av det, det blir som en oppvarming for man får litt begrenset feed-back fra ballen. På fredag så får jeg vite mere om hvordan ting ligger tilrette for Singaphore, det ser ut som det kommer til å bli “a close call”. Det er noe jeg ikke kan gjøre noe med så man får bare ta som det kommer. Jeg bare sørger for at jeg er så klar jeg kan være til den tid.

Etter jeg har vært i Stavanger har jeg fått noen bra, men ikke helt smertefrie behandlinger av fysioen min her i byen. Han kan tingene sine veldig bra og fikser alt på en fin måte, men som de fleste i det yrket så har de en jernklo av en hånd som alltid finner vonde muskelknuter og punkt på kroppen som kjennes når de blir klemt på. Vi har fått løst opp i det meste rundt skulderen og skulderen kjennes bedre ut. Influensaen er også ferdig, så nå er det som å starte med en ny kropp.

Ellers så fikk jeg mailen fra Europa touren i dag om at jeg var 20ende reserve i Singaphore. Det var ikke et poeng i å dra til Europa touren i Thailand for å stå som ”reserve on site” for alle som eier golfkøller skulle dit. Så vi får vente på at fristen for å melde avbud i Singaphore nærmer seg og at folk begynner å melde avbud. Etter den første mailen kommer ut så pleier det å bevege seg 15-20 plasser nedover reservelisten pga. folk melder avbud.

Øyvind Rojan fra forbundet skulle med sammen med meg til Singaphore, han er en “gammel” spiller som er reisevant. Ved jul hadde vi planlagt at han skulle være med meg til Thailand og så Singaphore. Han hadde booket den billigste billetten han fant for å komme med på disse turene. Siden jeg ikke drar til Thailand, men rett til Singaphore så ble det litt jobbing for han og billigbilletten hans. For billetten hans kunne ikke forandres, så det så lenge ut som han skulle på “studietur” til Thailand for å ta notater om de ulike spillerene før han kom til Singaphore. Men det ordnet seg, han klarte å få den forandret slik at han drar til Singaphore uten å måtte dra til Thailand en uke først. Så jeg håper at jeg går oppover på reserve listen slik at jeg kommer med, men det er en ting vi ikke kan styre så vi får ta livet som det kommer.

Jeg kjente det var på tide å komme seg hjem og få litt tid til å få skulderen og hode på plass før jeg skal ut i kamp neste gang. Så jeg tok flyet hjem med Magnus, og det var mye surr med min billett. De på reisebyrået hadde fikset den og den skulle være i skjønneste orden, men de i Jakarta forstod ikke helt hva som hadde blitt booket. Så jeg var frem og tilbake i ulike køer i over 1,5t, det var en herlig start på 12timers flytur. Vi kom oss igang og livet ble bedre og bedre.

Kom til Amsterdam kl.5 på morgenen og var klar for en ny dag, så begynte jeg å få en tørr hoste. Jeg tenkte ikke mere over det, men etter jeg hadde kommet hjem ble det bare verre og verre. Det ente med at jeg var hos legen neste morgenen og ble fortalt jeg hadde influensa. Han måtte tenke seg to ganger om før han sa influensa, det var nok i tankene hans at jeg hadde vært i Indonesia. Han ga meg medisiner for fugleviruset, men sa at de virket like bra på vanlig influensa så det skulle ikke være noe problem. Jeg kjenner med bedre nå etter 3 dager, men stemmen er som den tyngste bass stemmen i Norge, halsen er ikke helt bra. MEN, jeg er i gang med livet og får se hvor denne dagen tar oss. Så lette steg videre.

Her er en liten video fra en av treningsrundene.

Så var det 2. dag som caddie på touren, og alt så ut til å gå den rette vei da Tage endelig fikk birdie på hull 3. “Endelig!”, tenkte jeg og håpet på flere fugler på lur. Men selv med godt humør og høy lyst på birdie så kom det en snikende bogey på hull 4. Her hadde vi ca 125 meter til pinnen og lå i høyre rough, og jeg brukte det amerikanske øyemålet i tillegg til å ha sett på ett kommelokk, mens Tage sjekket baneguiden. Tage hadde lyst å slå 9, men jeg foreslo PW siden han lå i rough og måtte lande ballen på front av green. Han tok faktisk fram PW, men så feilet jeg som caddie og ble redd for at mitt valg ikke var korrekt. “Tage, bare slå ett rolig 9 hvis du heller føler for det”, sa jeg, og Tage nølte ikke med å ta fram 9′er jernet igjen. En rolig sving og vips så var ballen i luften. Og der fortsatte den å være til den landet carry bak greenen

Han hadde litt uflaks på ett av par 5 hullene, når han måtte dra frem noen superlativ for å beskrive følelsen av å bare slå denne videre bort i roughen, for så slå seg inn i fairway igjen med en lobwedge.

Puttingen var idag som igår ikke på topp, og jeg så altfor mange putter gå forbi hullet på “the low side”. Men til Tage sin defence så har mange spillere vært fortvilte pga grainen på greenene som gjør at ballen oppfører seg mystisk. Jeg glemte å telle sammen idag, men jeg tror det endte på 35-36 putter idag også. På hull 17 fikk jeg se en textbook birdie, men på hull 18 måtte jeg slå opp i troubleshooting delen i samme bok for å finne ut hva som skjedde. Driven var faktisk en av de bedre skliende fade drivene til Tage, som han har savnet hele turneringen, men det passet ikke akkurat på dette hullet da vinden førte den uti vannet på høyre side. Det hjalp heller ikke at innspillet gikk langt venstre slik han kunne holde oppvisning for publikum.

Alt i alt så har det vært en veldig god opplevelse fra min side. Caddie livet er ikke noe spesielt vanskelig, det er bare litt frustrerende når man ikke kan slå noen av slagene selv. Jeg skulle selvfølgelig ønsket at alt var på plass og vi kunne fått delta i helgen og, men jeg må nok sette min tv karriere på sidelinjen litt til. Uansett har turen ned til Asia og hele opplevelsen vært fantastisk!

Etter å ha lest litt om Tage på forskjellige norske golfsider så forstår jeg godt hvorfor Tage holder seg fra å se på både resultat og hva andre sier. Her får han medhold av meg, da jeg leser overskrifter som “Nedturen fortsetter” og “Elendig start”. Etter å ha tilbrakt 1 uke i Jakarta hvor det har vært flom uken før vi kom ned hit, og sett alle de som bor ved siden av motorveien i ett lite skur, så er det heller forholdene de lever under jeg ville beskrevet som “Elendig”. Golf er mye opp og nedtur, noe alle som spiller golf vet, og man skal alltid prøve å tenke positivt. Men det hadde for meg vært vanskelig å gå igjennom det de norske proffene gjør, hvor de må tåle så mye kritikk når ting ikke går deres vei hver gang. Jeg velger heller å se på det slik: Tage har kvalifisert seg til Europatouren på første forsøk, og fått spilt 4 turneringer hvor han allerde har fått en god plassering. Det viser bare hvor langt han har kommet.