Har vært lite oppdateringer fra caddie fronten, men kommer nå sterkt tilbake. Søndagen i Kuala Lumpur ble tilbrakt ved bassenget. Vi kom selvfølgelig ned til bassenget uten solkrem, og orket ikke dra opp for å hente den, og som alltid ender det med at jeg tror alt går fint, men ender opp rød som en tomat.

Vi ankom Jakarta og så ingen antydning til vann i veiene, så det har nok tørka ganske fort her nede. Hotellet er i særklasse, selv om vi må igjennom høyere security enn det er for å komme ombord på ett fly: 5 menn som sjekker bilen for bomber, 1 mann som gir billett, 1 mann som hever bommen, 1 mann til å passe på alle andre med automatvåpen, 1 mann til å heve den andre bommen, 1 mann til å holde tauet til bommen over bussen når den kjører inn, 1 hund for å gjøre oss redde og 1 metalldetektor som alle må igjennom, men som jeg kan gå igjennom med golfkøller… go figure.

Vi fikk unnagjort første treningsrunde alene, da de aller fleste bruker Mandag som reisedag. Jeg fikk en aha opplevelse da jeg fant ut at det var lite gunstig å være solbrent på skuldrene samt bære en bag fyllt med 5 liter vann og litt til. Banen er helt uten bakker, så den er relativt lett å gå, men igjen så gjør solbrente skuldre, tung bag og 35 grader det litt tyngre enn en runde hjemme på good old Stavanger. Det er mye vannhinder på banen, noe ballbeholdningen fikk merke, da Tage så ut til å ville teste hele spillefeltet. Det er bra at han får 3 dusin nye pro v1 til hver turnering, selv om det ble en god del birdier.

Runden idag ble spilt sammen med Martin Rominger som har dama som caddie. Tage skal spille med Martin og en australer på Torsdag og Fredag, så det blir nok veldig greit siden Martin er en fin fyr. Vi måtte ta litt mat etter 9 hull da både jeg og Tage følte oss litt utkjørte av fuktigheten. Svettingen er å sammenligne med en tøff spinning time på sportsclub, men det er jo bare herlig det. Da Tage kom opp fra toalettet så det ut som noen hadde brukt hageslange og spruta vann på ham. Han hadde hatt ett lite uhell da han prøvde en ny knapp på toalettet som viste seg til å være knappen for å skru på vannet til bidèet…

På hull 16 ble skulderen til Tage litt øm igjen og han ville ikke riske noe, så han overlot drivingen til meg på 17 og 18 Jeg har ikke slått noe på en uke, men de to drivene ble utført med laser precision. Hull 18 er skikkelig avslutningshull med 220 carry for å komme over vannet, hvis en ikke velger å slå til venstre av vannet som gir deg ett mye tøffere innspill. Jeg hørte at det revnet litt i skjorta da jeg svingte igjennom på det slaget, og den “gikk som ei kula”. Det er ganske morsomt å gå forbi den lokale caddyshack som er fyllt opp av jenter i uniform, eller kaklende høner, som er det det høres ut som. Hver gang vi går forbi så hyler de etter oss, og det hjalp sikkert ikke at jeg vinket tilbake til dem…

Etter runden gikk vi inn til fysio og stod å snakket med henne om skulderen til Tage, da Haegmann slengte inn en liten kommentar til henne om at det sikkert hadde noe med at vi var norske. Da ba Tage meg hente syverjernet og Heggy svarte tilbake med “ooooh, scary!” Imorgen blir det litt lett trening siden det er pro-am, og så blir det tidlig i seng pga 0640 teeoff på Torsdag. JIPPI!