Det dukker opp folk en kjenner og har sett før rett så det er her nede. Fant ut at sjefen for trenings fasilitetene hadde gått på samme skole som meg i USA.

Vi lette etter en minibank i byen og det fantes ikke så vi måtte til nabo byen, på andre siden av fjellet og taxi sjåføren vi fikk tilbake må ha kjørt opp mot sitt personlig beste. Det gikk fort i svingene for å si det fint. Det morsomme var at det første han sa til oss når vi satt oss i bilen var “put on seatbelt”, den komandoen kom før han spurte hvor vi ville.

I dag kom Jan-Erik Aalbu bankende på døren. Han er her nede med fotball laget sitt, kjekt å se han igjen. Are og jeg ble invitert på kamp til uken, vi ble enig at det var greit at vi kom for de spilte ikke mot Viking. Har begynt å få terminlistene for neste år, slik at jeg kan planlegge hvordan året kommer til å bli. Det kan bli spennende.

Nå er det mindre vind så da blir livet godt. Vi trener på ørken bane, så det er fairway og så er det grus utenfor fairwayen, litt anderledes enn hva vi ellers er vant med. Så etter litt prøving og feiling så fikk vi taket på de slagene også. Men det var litt morsomme hendelser under chippe konkurransen, etter at Are hadde slått 3 baller i vannet fra grusen så hadde han fått nok.

Jeg tror med stor trygghet at vi kan kalle Kanariøyene for bare øyene nå. Det har blåst stikker og strå de dagene vi har vært her og jeg tror at enhver kanari fugl har blitt blåst langt til sjøss.

Banen vi spiller på er en ørken bane de lar lagt inn i fjellet, det er utrolig hvordan de har fått sprengt vekk fjell for å få plass til banen. Det har blåst så mye at det har vært vanskelig å få trent skikkelig de siste dagene. De sier det skyldes Kalima, et vær fenomen som skjer noen uker om året. Varme ørken vinder fra Sahara blåser helt hit bort. Det kjentes som jeg fikk fjeset sandblåst.

Ellers så er alt bra, har funnet ut at Are ikke er et friluft menneske med tanke på at han trodde noen dyrestaturer var levende kaniner. I hans sitt forsvar så var det litt mørkt, men glad for han ikke var ute å jaktet for de gips kaninene hadde ikke smakt så godt…

Are og jeg reiste ned til Las Palmas for å ta to uker å trene under litt varmere forholde enn Stavanger. Turen startet med å ta charter fly, og det er akkurat som de viser på “reise feber” på TV. Det var en fly tur på over 5 timer og det var vel en kar som sto for all underholdningen på turen. Han tok seg noen drinker for mye og flyverten måtte ta en alvorsprat med han og si at det var siste gang han koste seg med noe medbrakt fra tax-free. Men han ga seg ikke, han hadde mere på lager og når han ble tatt andre gangen så lagde den spanske flyverten underholdning for hele flyet, truet med arrest når flyet landet og var skikkelig sint. Han som hadde kost seg med de tax-free varene var en som hadde jobbet på slakteri og han fortalte om hvordan hans spesial måte var for å mørne kjøttet (hadde likheter med å spille fotball) og andre yrkes hemligheter fra den bransjen. Slik at jeg håper jeg ikke hadde hatt noe kjøtt som han hadde gitt spesial behandling.

Vi kom oss frem og gjorde oss klar for neste dag, så frem til å komme ut å spille.