Turneringen i Østerrike
Alle spillerene var så glade med tanke på at vi hadde trådløst internett vi kom innpå fra rommet på hotellet. Det tok en dag før Snitzel nettverket brøt sammen så var det ikke mere trådløst internett. Sånn kan det gå.
Første dagen var det mye regn og spillet gikk ganske treigt, både score og spille tempo. Etter 11hull så blåste de av pga. regnskyene ble så lave at de oppførste seg som tåke, da var det bare å sette seg ute i skogen og vente på bedre tider. Første runden tok 6 timer. Ikke alle ble ferdige.
Dag to gikk bedre, spilte 1under, men “to little, to late”. Så det ble å ta det fri denne helgen.
Spilte med en franskman, som tidligere sagt så er det en kjent Stavanger man som kom med sitatet “de eneste franske jeg liker er de med salt på og ketchup ved siden av.” De er et eget folkeslag. Han hadde fått faren til å gå caddy for han, stakkars faren pusta og peste i bakkene. Når vi sto og skulle slå ut på noen av tee-boxene så kunne man høre han puste og pese, trodde han skulle ha et asma anfall og gå i bakken rett så det var. Vet ikke helt hvordan forholdet sønnen har med faren, for det var nesten å leke med faren sitt hjerta i noen av disse bakkene.
I går etter vi hadde hatt middag så var det pingis match med Joel Sjøholm og caddien. Aronsen og jeg ble skolert på bordtennis banen. Det var en morsom match, for det var ikke noe vakkert spill fra min side.
Aronsen ble ikke ferdig før mørket kom igår så siden han trengte en birdie og en eagle på de siste to hullene så ga de han valget om han ville takke for seg eller spille videre i dag. Han takket for seg. Takker for turen med Aronsen, fine kar å ha med, han pusta litt i bakkene han også.
I Sveits hadde de en Jaguar som Hole in one premie, i Østerrike så hadde de noe som de fant mere passende. En lastebil… Ja, hvorfor ikke. Det henger jo plakater for at VM i pløying i nærmeste by/tettsted. Rene metropolen forresten. 500 innbyggere og den ligger 12km fra banen.
