73 +1. Litt variert runde. 4birdier og 1 eagle for å komme inn på 1over. Så det skjedde mye iløpet av 18 hull. Caddien jeg har klarte ikke å bære baggen første trenings runde så han fant seg ei tralle og har holdt seg til det siden. Da vi hadde 2 hull igjen så knakk trallen. Da var han ikke happy, faktisk litt lettere fortvilt over å måtte bære baggen min. Jeg viste han hvordan had skulle bære den, men det var ikke enkelt for han. Så han prøvde mange ulike teknikker.

*”Den klassiske Robin Hood teknikken” ( bære selen rundt nakken og køllene på ryggen som han skulle på bue skytter stevne)

*”Den reverserte Robin Hood teknikken” ( bære selen rundt nakken, men med baggen på magen). 

*”kasse bærer teknikken” ( holdt rundt baggen og bar den foran seg)

* “Buisness mann teknikken” ( bære baggen som en koffert etter handtaket)

Han var glad han var ferdig med å bære etter de to siste hullene, han er en fin kar selv om han ikke sier så mye. Det blir å kommunisere på det internationale finger språket. Shambo er sjefs caddie, selv om bære teknikkene hans litt alternative.

Kom til Amsterdam og bli hentet av courtesy bilene, lett aa reise naar en blir tatt vare paa. Kom til hotellet som er et bed and breakfast hotel. Veldig enkelt og greit,  men uten internett saa det blir litt bruk av andre l;sninger for det norske alfabetet.

Treningen har gatt bra, formen kjennes bra. Det er som sagt nok av personligheter her ute. I garderoben var det en av svenskene som avsluttet samtalen sin paa telefonen og sa”ÁAAHHHH, I AM STESSED, MY PSYCHIATRIST TELLS ME TO NOT STRESS, I’M NOT STRESSED” saa var det litt slaaing i skapene paa veien ut. Han sp;kte bare, men det var morsomt aa se paa. Ellers saa tror jeg at denne caddien her har satt standaren for hvordan en bag skal bli behandlet. Han kom bort meg og caddien min og sa ”You been to the States, right?” ”Yes,” sa jeg. Do you know my cousine?” ”No, I don’t think so”. ”His name is Nelly, his a singer in the states”. Han bare lekte med oss, men det var s;skenbarnet hans.  Saa skulle han vise meg et triks med baggen min. Bare for aa ha sagt det, “driveren min har ikke vaert saa h;yt oppe f;r”.

Ettersom det ikke ble mer spill på K-club`s Smurfit bane på sjefen i helgen tok vi som nevnt enn kjapp avgjørelse og ble igjen her i Dublinstraktene. Var innom sentrum i går kveld for en bedre burgermiddag og litt ledig sprading blant rufset og rafset som befant seg der.. artig opplevelse, men vi kjente godt 0530 reveljen i leddene og det ble med noen kjappe steg på stripa. Satte personlig mer pris på noen timer i bingen enn overstadige irer som sang celticsangen.

Fikk i oss den sedvanlige irske frokosten og styrte elegant unna det vassne baconet, de snodige eggene og den mystiske mørke greia som lå ved siden av. Kelloggs har nok variasjon for en enkel nordmann, ingen grunn til å la dagens form avhenge av en irsk frokostkokks lørdagspåfunn. Smøg på golfdrakten og satte oss i courtesybussen klokken 1100.. retning banen og påfyll av ”sikrere” næring i players lounge. Planen var å finne en annen bane vi kunne ta en runde på i ro og mak, uten alt det der tour-maset.

Etter litt hjernetvist samt kostnads- og logistikkanalyser konkluderte vi med at Ryder Cup banen fra 2006 (den andre banen på K-club; Palmer Course) var akkurat tilfredstillende for å mette vårt golfbehov i dag. I tillegg ligger den bare 2 minutter fra Smurfitbanen. Tage ringte klubben og fikk oss inn gratis kl 1420, gjelder å kjenne de rette folka her borte.. og hvis du ikke kjenner noen som helst (som oss) så hjelper det å ha en blank messingdings som det står ”European Tour Player 2007” på.. gjør samme nytten når det kommer til å brekke seg inn bakveien. Gunstig når greenfee per pers er 370 EUR, eller snaue 3000 kr! Galskap på boks. Må være Irlands sykeste.

Vi labbet bort og så raskt at dette ikke var noe tilfeldig. På parkeringsplassen stod det kun millionglis, pluss en Polo, som sikkert var satt frem til spott og spe. Stemningen oste av tradisjon, prestisje og ting som ville noe. Kunne ikke annet enn å konstatere at vi passet rett inn her. Jeg fikk lånt noen køller (heller skeptisk) og vi kom oss til oppvarmingen og lurt ut et par perler. I bakspeilet ser jeg vel at regularskaftene jeg hadde fått ikke kunne føre til annet enn frustrasjon ute på runden, men jeg velger å tro at jeg var blindet i euforien av å stå på en Ryder Cupbane med gratis greenfee.. mer komplisert er jeg ikke.

Kl 1419 hadde T-bag endelig klart å overbevise starteren at hans europatour-egenskaper og mine scratchtendenser var gode nok til å få spille banen fra blå tee.. dvs ca 6800 meter med fløyelsren nytelse. Banen settes ikke opp med disse markeringene, så det skal litt til at noen får lov til å rote baki der. Men uansett. Tage blekket en kule som splittet fairwayen. De som så noe på Ryder Cup i fjor husker kanskje at Katten burte ballen rett i vannet til venstre på dette åpningshullet. Skulle bare mangle at jeg laget litt spetakkel tenkte nå jeg. Definisjonen på spetakkel på en Ryder Cupbane kan nok variere, men en oppskrift til spetakkel kan kort oppsummeres slik: en malplassert blond nordmann som hæler utslaget på hull 1 over hodet på starteren og ned i buggy-avdelingen.. for så at en hissig liten ilder-ire klikker og belærer oss om begrepet ”fore”. Jaja, hvis et fore hadde hjulpet på det slaget skulle jeg ropt hele dagen. Jeg fortsatte forøvrig støtt mot en 8er på dette hullet.

Vi satte opp flere matcher i flighten, med ulike handicap og begunstigelser i min favør. Men når jeg loffer rundt med regularflex og slår som en halvmoden mango er jeg bare nødt til å bli grisebanket av Tage utpå her. Banen favoriserte merkelig nok ikke mine mango-slag. Makabert spill til tross, denne banen var det mest spektakulære jeg har fått æren av å hakke rundt på.. og ettersom jeg ikke lever av dette golfegreiene kan jeg tillate meg å være godt fornøyd med dagen selv med 6 lostballer på samvittigheten. Jeg slapp jo bare så vidt uaktsomt drap tiltale.

I`ll-be-back-Olsen

Frisk start i dag. 0530 begynte sjefens mobil å klimpre på noen strofer av ”The Knives”, som jeg har forstått betyr at han synes det er på tide å komme seg i gang. Etter at T hadde dusjet, dratt av skjeggstubbene, flippet alle tv-kanalene, ryddet rommet, varmet opp med strikkøvelser, løst fredagens kryssord i VG, pusset skoene, vurdert klessammensetningen og generelt klødd seg litt i øret fant jeg det for godt å stå opp.. i god tid til å nå første courtesybuss som drar fra hotellet kl 0630. God fart i bilen og smilene var på plass. Må si at T og meg var av de ivrigere på bussen, resten av klientellet så ut som de nettopp var kommet ut av/eller var på vei inn i en langvarig komatøs tilstand.

Kom oss til klubben i god tid før start (1t 40min). I god stil flanket vi rett opp i players lounge for litt frokost og mental trening. Gasser oss litt og slenger de nødvendige glosene til andre frokostgjester, men blir kjapt klare for noe mer gang. Vi labber ned i garderoben og jeg skulle ta på meg de snadre skoene vi caddier må gå i, joggesko (caddier får ikke gå på greenene med annet enn joggesko, uansett forhold). Utfordringen kom kjapt for dagen da jeg kom på at skobagen enda var i trygg forvaring på hotellrommet.. første skikkelige freshmansmell. Vi vurderte lenge om jeg skulle 1) stjele et par joggesko i garderoben 2) Kjøpe et par golfsko og holde meg utenfor greenene 3) labbe rundt med noen slitne mokasiner som lå forlatt i et hjørne 4) traske i hverdagsene. Fant vel kjapt ut at 1-3 kunne gi flaue og/eller voldelige følger, og at 4 var et råflott valg. Jeg regnet kjapt på tiden og Mr.T tok oppvarmingsrunden alene mens jeg smisket haik med gutta på courtesycar-avdelingen. Han garanterte 45min t/r til hotellet, som ville gi oss god tid før start. Hadde en herlig tur med sjåføren, et eget kapittel, men kort oppsummert så var han ikke helt fornøyd med irske huspriser, irske banker, irsk landbruk, irsk kjøtt, irsk eple (?), irsk kylling, irsk matkultur, irsk sommerferie, irsk vær og irer som mennesker (han var nylig hjemflyttet fra Cayman Islands). Vi klaget og lo om kapp. Good vibes, det er bare å jatte med.

0840 var det oppmøte på hull 10 for samme gjengen som i går. Vi var enige om å dra på en god start og ri litt inn. De fleste som leser dette vet sikkert at det hverken ble god start eller særlig vellykket ridning innover.. men det ligger mye bra spill bak tallene og det er fasinerende å se hvilket nivå disse gutta presetere på (Pelle Edberg som vi spilte med ledet med -8 når vi var ferdige). Det blåste hunder, katter og kyr her ute og regnbygene kom tett og ofte. Skulle jeg prøvd meg på en slope her ville jeg antatt at skinsgjengen hjemme ville mottatt en 6-10 slag her.. (skinsgjengen er scratchspillere red.mrk). Greene er lynkjappe, røffen seig og tung, vinklene lure, bunkrene strategiske og pinneplasseringene mildt sagt djevelske. Tar av meg hatten for Pelle som klarte å manøvrere banen slik han gjorde.. fantastisk putting reddet mange par og birdier. Uansett. Nok pjatt. Vi får ikke spille i helgen, men tar oss en helg her i Dublin og prøver å klemme inn noen herlige opplevelser, god linksgolf og litt mer irsk gastronomi..

Where`s-my-shoes-?-Olsen