*”Den klassiske Robin Hood teknikken” ( bære selen rundt nakken og køllene på ryggen som han skulle på bue skytter stevne)

*”Den reverserte Robin Hood teknikken” ( bære selen rundt nakken, men med baggen på magen). 

*”kasse bærer teknikken” ( holdt rundt baggen og bar den foran seg)

* “Buisness mann teknikken” ( bære baggen som en koffert etter handtaket)

Han var glad han var ferdig med å bære etter de to siste hullene, han er en fin kar selv om han ikke sier så mye. Det blir å kommunisere på det internationale finger språket. Shambo er sjefs caddie, selv om bære teknikkene hans litt alternative.

Treningen har gatt bra, formen kjennes bra. Det er som sagt nok av personligheter her ute. I garderoben var det en av svenskene som avsluttet samtalen sin paa telefonen og sa”ÁAAHHHH, I AM STESSED, MY PSYCHIATRIST TELLS ME TO NOT STRESS, I’M NOT STRESSED” saa var det litt slaaing i skapene paa veien ut. Han sp;kte bare, men det var morsomt aa se paa. Ellers saa tror jeg at denne caddien her har satt standaren for hvordan en bag skal bli behandlet. Han kom bort meg og caddien min og sa ”You been to the States, right?” ”Yes,” sa jeg. Do you know my cousine?” ”No, I don’t think so”. ”His name is Nelly, his a singer in the states”. Han bare lekte med oss, men det var s;skenbarnet hans.  Saa skulle han vise meg et triks med baggen min. Bare for aa ha sagt det, “driveren min har ikke vaert saa h;yt oppe f;r”.

Fikk i oss den sedvanlige irske frokosten og styrte elegant unna det vassne baconet, de snodige eggene og den mystiske mørke greia som lå ved siden av. Kelloggs har nok variasjon for en enkel nordmann, ingen grunn til å la dagens form avhenge av en irsk frokostkokks lørdagspåfunn. Smøg på golfdrakten og satte oss i courtesybussen klokken 1100.. retning banen og påfyll av ”sikrere” næring i players lounge. Planen var å finne en annen bane vi kunne ta en runde på i ro og mak, uten alt det der tour-maset.

Etter litt hjernetvist samt kostnads- og logistikkanalyser konkluderte vi med at Ryder Cup banen fra 2006 (den andre banen på K-club; Palmer Course) var akkurat tilfredstillende for å mette vårt golfbehov i dag. I tillegg ligger den bare 2 minutter fra Smurfitbanen. Tage ringte klubben og fikk oss inn gratis kl 1420, gjelder å kjenne de rette folka her borte.. og hvis du ikke kjenner noen som helst (som oss) så hjelper det å ha en blank messingdings som det står ”European Tour Player 2007” på.. gjør samme nytten når det kommer til å brekke seg inn bakveien. Gunstig når greenfee per pers er 370 EUR, eller snaue 3000 kr! Galskap på boks. Må være Irlands sykeste.

Vi labbet bort og så raskt at dette ikke var noe tilfeldig. På parkeringsplassen stod det kun millionglis, pluss en Polo, som sikkert var satt frem til spott og spe. Stemningen oste av tradisjon, prestisje og ting som ville noe. Kunne ikke annet enn å konstatere at vi passet rett inn her. Jeg fikk lånt noen køller (heller skeptisk) og vi kom oss til oppvarmingen og lurt ut et par perler. I bakspeilet ser jeg vel at regularskaftene jeg hadde fått ikke kunne føre til annet enn frustrasjon ute på runden, men jeg velger å tro at jeg var blindet i euforien av å stå på en Ryder Cupbane med gratis greenfee.. mer komplisert er jeg ikke.

Kl 1419 hadde T-bag endelig klart å overbevise starteren at hans europatour-egenskaper og mine scratchtendenser var gode nok til å få spille banen fra blå tee.. dvs ca 6800 meter med fløyelsren nytelse. Banen settes ikke opp med disse markeringene, så det skal litt til at noen får lov til å rote baki der. Men uansett. Tage blekket en kule som splittet fairwayen. De som så noe på Ryder Cup i fjor husker kanskje at Katten burte ballen rett i vannet til venstre på dette åpningshullet. Skulle bare mangle at jeg laget litt spetakkel tenkte nå jeg. Definisjonen på spetakkel på en Ryder Cupbane kan nok variere, men en oppskrift til spetakkel kan kort oppsummeres slik: en malplassert blond nordmann som hæler utslaget på hull 1 over hodet på starteren og ned i buggy-avdelingen.. for så at en hissig liten ilder-ire klikker og belærer oss om begrepet ”fore”. Jaja, hvis et fore hadde hjulpet på det slaget skulle jeg ropt hele dagen. Jeg fortsatte forøvrig støtt mot en 8er på dette hullet.

Vi satte opp flere matcher i flighten, med ulike handicap og begunstigelser i min favør. Men når jeg loffer rundt med regularflex og slår som en halvmoden mango er jeg bare nødt til å bli grisebanket av Tage utpå her. Banen favoriserte merkelig nok ikke mine mango-slag. Makabert spill til tross, denne banen var det mest spektakulære jeg har fått æren av å hakke rundt på.. og ettersom jeg ikke lever av dette golfegreiene kan jeg tillate meg å være godt fornøyd med dagen selv med 6 lostballer på samvittigheten. Jeg slapp jo bare så vidt uaktsomt drap tiltale.

I`ll-be-back-Olsen

Kom oss til klubben i god tid før start (1t 40min). I god stil flanket vi rett opp i players lounge for litt frokost og mental trening. Gasser oss litt og slenger de nødvendige glosene til andre frokostgjester, men blir kjapt klare for noe mer gang. Vi labber ned i garderoben og jeg skulle ta på meg de snadre skoene vi caddier må gå i, joggesko (caddier får ikke gå på greenene med annet enn joggesko, uansett forhold). Utfordringen kom kjapt for dagen da jeg kom på at skobagen enda var i trygg forvaring på hotellrommet.. første skikkelige freshmansmell. Vi vurderte lenge om jeg skulle 1) stjele et par joggesko i garderoben 2) Kjøpe et par golfsko og holde meg utenfor greenene 3) labbe rundt med noen slitne mokasiner som lå forlatt i et hjørne 4) traske i hverdagsene. Fant vel kjapt ut at 1-3 kunne gi flaue og/eller voldelige følger, og at 4 var et råflott valg. Jeg regnet kjapt på tiden og Mr.T tok oppvarmingsrunden alene mens jeg smisket haik med gutta på courtesycar-avdelingen. Han garanterte 45min t/r til hotellet, som ville gi oss god tid før start. Hadde en herlig tur med sjåføren, et eget kapittel, men kort oppsummert så var han ikke helt fornøyd med irske huspriser, irske banker, irsk landbruk, irsk kjøtt, irsk eple (?), irsk kylling, irsk matkultur, irsk sommerferie, irsk vær og irer som mennesker (han var nylig hjemflyttet fra Cayman Islands). Vi klaget og lo om kapp. Good vibes, det er bare å jatte med.

0840 var det oppmøte på hull 10 for samme gjengen som i går. Vi var enige om å dra på en god start og ri litt inn. De fleste som leser dette vet sikkert at det hverken ble god start eller særlig vellykket ridning innover.. men det ligger mye bra spill bak tallene og det er fasinerende å se hvilket nivå disse gutta presetere på (Pelle Edberg som vi spilte med ledet med -8 når vi var ferdige). Det blåste hunder, katter og kyr her ute og regnbygene kom tett og ofte. Skulle jeg prøvd meg på en slope her ville jeg antatt at skinsgjengen hjemme ville mottatt en 6-10 slag her.. (skinsgjengen er scratchspillere red.mrk). Greene er lynkjappe, røffen seig og tung, vinklene lure, bunkrene strategiske og pinneplasseringene mildt sagt djevelske. Tar av meg hatten for Pelle som klarte å manøvrere banen slik han gjorde.. fantastisk putting reddet mange par og birdier. Uansett. Nok pjatt. Vi får ikke spille i helgen, men tar oss en helg her i Dublin og prøver å klemme inn noen herlige opplevelser, god linksgolf og litt mer irsk gastronomi..

Where`s-my-shoes-?-Olsen

Første post på programmet var selvsagt å slentre inn i players lounge og gufle innpå det de hadde å by på av fileter, pasta og noe grøntfór (og et par kakestykker og wienerbrød til caddien). Fint opplegg det der.. gratis mat og god catering. Så var det å kjøre runden på de faste og få opp touchen. I bunkeren fikk vi bøttevis med tilskuere. Jeg regnet selvsagt med at det var spinnkongen fra Norge de skulle se, men ante vel at de var mer interessert i Harrington og Cabrera.. Sistnevnte satte standarden når han til alles latter skinnet en bunkerslag 70m rett over hodene våre og inn i en bås på rangen.. Jaja, trenger ikke å ha peiling i bunker for å vinne US Open, tydeligvis.

1340 fikk vi endelig lest opp Eiik Tah Johand (Eirik Tage Johansen på apokopt Irsk) og feiet avgårde. Bagen var akkurat så tung som den ser ut som og ga ingenting gratis.. hadde heldigvis helgradert meg med den kjente caddiekombinasjonen sokker/plastpose/sokker (lag-på-lag) i joggeskoene, for det var noe svampeaktig konsistens på de fleste gangbare ruter utpå der.. en herlig opplevelse var det uansett. Fin tone i flighten og mye bra spill. Ser frem til å komme ut i morgen!

Muddy-feet-Marthon

Legger ved en enkel fargesynstest..

Tage kom ruslende og jeg fikk dratt på meg caddieantrekket (til forveksling likt golfantrekket mitt) slik at jeg passet inn i kretsen. Sjefen sjøl hadde med seg en staff-bag på størrelse med en samisk lavvo og 2-3 køller.. Vi startet handlerunden blant utstyrsleverandørene og jeg så fort at gutan på touren ikke var som andre golfere. Her var “pek-og-motta” begrepet utbredt. Tage pekte på 4 wedger, noen køller, et par capser, paraply etc etc.. vips stod vi på rangen som om Air France faktisk kunne sitt om bagasjehåndtering in the first place. Fint på “tour”.

Fikk liret ut noen slag, strofer og søkkvåte torver før vi ruslet ut på banen for å legge en plan (les: Tage la plan, jeg forsøkte å holde meg tørr og ikke komme i veien). Det var pro-am, så det ble ingen prøverunde på Mr.T. Fikk godt innblikk i hvordan banen brytes ned i mål/vinkler/valg/muligheter.. kjekt det. Ulempen som fargeblind caddie var at Graeme, han som måler opp banen, markerte avstander med rød spray.. lett for fargeblind caddie. Tok 3 hull før jeg fattet hvordan T var så sikker på lengder fra tee.. jaja, førstereis får vel svi.

Wet-feet-Willie

Han hadde litt uflaks på ett av par 5 hullene, når han måtte dra frem noen superlativ for å beskrive følelsen av å bare slå denne videre bort i roughen, for så slå seg inn i fairway igjen med en lobwedge.

Puttingen var idag som igår ikke på topp, og jeg så altfor mange putter gå forbi hullet på “the low side”. Men til Tage sin defence så har mange spillere vært fortvilte pga grainen på greenene som gjør at ballen oppfører seg mystisk. Jeg glemte å telle sammen idag, men jeg tror det endte på 35-36 putter idag også. På hull 17 fikk jeg se en textbook birdie, men på hull 18 måtte jeg slå opp i troubleshooting delen i samme bok for å finne ut hva som skjedde. Driven var faktisk en av de bedre skliende fade drivene til Tage, som han har savnet hele turneringen, men det passet ikke akkurat på dette hullet da vinden førte den uti vannet på høyre side. Det hjalp heller ikke at innspillet gikk langt venstre slik han kunne holde oppvisning for publikum.

Alt i alt så har det vært en veldig god opplevelse fra min side. Caddie livet er ikke noe spesielt vanskelig, det er bare litt frustrerende når man ikke kan slå noen av slagene selv. Jeg skulle selvfølgelig ønsket at alt var på plass og vi kunne fått delta i helgen og, men jeg må nok sette min tv karriere på sidelinjen litt til. Uansett har turen ned til Asia og hele opplevelsen vært fantastisk!

Etter å ha lest litt om Tage på forskjellige norske golfsider så forstår jeg godt hvorfor Tage holder seg fra å se på både resultat og hva andre sier. Her får han medhold av meg, da jeg leser overskrifter som “Nedturen fortsetter” og “Elendig start”. Etter å ha tilbrakt 1 uke i Jakarta hvor det har vært flom uken før vi kom ned hit, og sett alle de som bor ved siden av motorveien i ett lite skur, så er det heller forholdene de lever under jeg ville beskrevet som “Elendig”. Golf er mye opp og nedtur, noe alle som spiller golf vet, og man skal alltid prøve å tenke positivt. Men det hadde for meg vært vanskelig å gå igjennom det de norske proffene gjør, hvor de må tåle så mye kritikk når ting ikke går deres vei hver gang. Jeg velger heller å se på det slik: Tage har kvalifisert seg til Europatouren på første forsøk, og fått spilt 4 turneringer hvor han allerde har fått en god plassering. Det viser bare hvor langt han har kommet.

Jeg var spent på å komme igang og få følt hvordan det var å gå caddie i en skikkelig turnering. Det virket som Tage og var litt spent og første utslaget hooket litt i røffen, som er så tykk her nede at man ikke ser ballen før man står rett over den. Vi fikk slått oss tilbake i spill, men klarte ikke redde paren. Så da måtte vi bite i det sure eplet, eller bananen som de serverer utpå her, og kjøre på videre. To textbook par følgte før par 5 hullet der ballen endte i kanten på en bunker på utslaget, som måtte spilles inn på fairway igjen med en lobwedge. Men innspillet var ikke perfekt og tjukk røff og lite green å jobbe med gjorde at det ble chip, chip, toputt.

Plutselig var scoren gått opp til +3, og jeg følte såvidt vi var kommet igang. Videre i runden så var det noen slag som havnet litt uti åkeren som igjen resulterte i tøffe innspill. Hovedproblemet var at de kritiske puttene på 1-3 meter ikke ville oppi, og vi var kommet helt til hull 10 (banens første hull) før det ble notert enputt på statistikkkortet som jeg hadde fått utdelt, selv om det var putt for par, da innspillet på 80 meter fra fairway gikk 1 meter for langt av greenen. Dette ble også den eneste enputt på runden, og med en treputt på første ni så ble det notert 36 putter. Jeg tror rett og slett at putteren fremdeles suffered from jetlag, og var kald fra sist runde i Norge
Dette hadde sikkert vært en grei statistikk på en av mine runder, siden jeg driver så mange greener, men her nede så er det forskjellen mellom en god og en dårlig runde. Snittet ligger vel på 28 putter per runde på touren, så med litt mer forståelse for greenene og litt mer confidence så kunne dette lett vært en helt OK runde istedenfor det den ble.
Skulderen slo seg heldigvis ikke vrang, takket være gode smertestillende, men dette har jo selvfølgelig vært et uromoment før denne turneringen. Å ha hodet på plass er litt vesentlig for å prestere en god runde utpå en tøff bane, og det var det kanskje ikke helt idag…

Imorgen blir det start 1130 (-6 timer norsk tid), og da satser jeg på å ha hypnotisert Tage inn i den banerekord-transen som trengs for å få en god plassering Tage liker ikke å se på resultater, og visste selv ikke helt hva han hadde spilt før jeg fortalte det etter runden. Jeg får trøste ham med at svensken Pelle Edberg hadde en værre dag enn ham, etter han fikk 8 på ett par 3 hull…